Okey, vi har alle vært der. Planlagt verdens koseligste nydelige tur i naturen eller på hytta, så kommer man etter turen og sier til deg selv «aldri mer» eller «jeg gir dere alt og får bare tull tilbake». Vel, dette innlegget blir ett svar til @glede_i_livet
@glede_i_livet : Jeg trenger tips på hvordan du får ungene dine til å respektere havet, bratte skranter o.l når dere er på tur. Jeg er helt med på å utforske, men mine 2 blir så klovner i båten, på bryggekanten, på stupet av et fjell, å da blir det bare kjefting og nei, nei, nei. What to do?
Vel, where to start. Dette er en følelse alle med barn har hatt, man legger sjela i planlegging og aktiviteter og får en smekk i ansiktet tilbake. Så da prøver jeg å gi dere litt innblikk i hva jeg har fått til å fungere over årene.
- Vi er ikke alene, dette er noe som er vanlig og problemet har ikke ett konkret svar. Vi er alle enkelt individer med våre behov og følelser, dette vil utspille seg på masse forskjellige måter.
- Først og fremst vil jeg anbefale alle med barn som ønsker å være i friluftsliv eller ønsker at de skal oppleve friluftsliv. Lære viktige kunnskaper og se om ikke sjøspeideren kan være noe for dere. Hvorfor? Jo, i speideren får barna tilvenning på alt som har med friluftsliv og sjøliv å gjøre. Det er tilpasset alderen og en ekstra bonus, foreldre kan være med å hjelpe. Du trenger ingen forkunnskaper, kun en lyst til å bidra og lære. De starter så tidlig som 1 klasse som bever og helt opp til 25 år. Dette gir dere en ypperlig mulighet å la barnet føle mestring og samhold, det kjekkeste er jo å være med på reisen.
- Tilvenning, dette er noe vi alle trenger. Voksne også, gjør vi noe vi ikke helt er trygge på kan det slå ut mer på hvordan turen går. Slik er vi bygd. En av de viktigste tingene å huske på er at alt du har planlagt vil mest sannsynlig ikke skje slik du har tenkt. Det viktigste er at vi skjønner at i begynnelsen er det viktig at det ikke er masse som skjer når vi prøver noe nytt, ta det etter humør og tid.
- Sidekick – bruk mann, kone eller venn som støttespiller. En har ansvaret for det praktiske mens den andre bruker tid på å være «tilstede» med ungene. Gjøre fortøyningene sammen, rolig og forsiktig. Du vil nok oppleve at «tulle oppførselen» roer seg. Husk også at hvis dere gjør noe nytt kan det ofte være at barna er på ett hakk mer gira nivå enn de vanligvis er, det er helt greit. Gi dem tid til å «tilvenne seg aktiviteten».
- Sett deg små mål, plukk noen få «ting» du ønsker å jobbe med. Denne helgen har du ett mål om å prate og se på hvordan man skal oppføre seg rundt båten. Da tar man stegene sammen med barna, det vil si prate med deltakelse. Spør dem, hvorfor må man sitte stille i båten? Etter de har svart så forteller og viser du hvorfor. Gjør en lek utav det, er det fint vær. Ja hopp på havet da, ut fra båten vis hvordan redningsvesten fungerer hva som skjer når man mister balansen.
- Tid, ikke sett klokkeslett på det du skal, har du tidspress så vil du falle helt utfor når planene ikke går slik du ønsket. Planlegg små turer i begynnelsen, ta en tur ned til en strand/havn. Er for eksempel redningsvest ett problem, ja da tar du den på deg og begynner med de enkle reglene. Er barna og du nær dypt vann, ja da skal redningsvesten på. Skulle du ha problemer med at de går rett bort til stup, ja da jobber man med hva som kan skje. Lag personer/dyr av en kongle, ta dem med bort og la den falle. Hva ville skjedd om vi falt? Gjerne ta det som ett skuespill, vi kan gjerne ha førstehjelps aktivitet på tur. Der ungene bruker det de lærer, RING 1-1-3 osv.
- Viktige behov ivaretatt – på tur er klær og mat viktig. Tar maten for lang tid før de får eller de blir kalde, da smeller det fort. Soveplass dette er en av de første tingene du passer på er på plass etter de er matet. Hvorfor, jo behovene. Begynner du med dette ved leggetid og det tar for lang tid, ja du vet nok hva jeg snakker om.
Dette er mye men samtidig ikke så mye, vi må påminnes ofte. Dette fordi det er veldig lett å glemme tilstedeværelse og husk at vi er god nok. Vi lærer og utvikler oss hver dag, vi feiler. Det er hva man gjør videre som er viktig. Hvis du ikke feiler? Ja da lærer du ikke heller!
- Alle er forskjellig og har forskjellige behov, identifiser dette!
- Lyst på hjelp til tilvenning, meld dere inn i sjøspeideren. KRAFTIG anbefalt!
- Tilvenning – ikke ta mega turen første gang. Ta en liten mikrotur først!
- Mulighet for sidekick? Ikke undervurder, denne er gull verdt!
- Tilstedeværelse
- Sett deg små oppnåelige mål!
- Ikke ha tidspress, det utløser mye vondt!
- Pass på at viktige behov er ivaretatt først og fremst til alle tider!
Jeg startet tidlig og har stress testet meg og mine, og ja det er ikke alle turer som har vært knall for oss. Ungene derimot har hatt verdens kuleste tur, selv om en falt i elva med vann over støvlene og jeg rev meg i håret den kvelden for alt var helt feil. Nei, nei og atter nei. Dagen etter, så var det ikke det de pratet om, det var frosken de så i går og hvordan den skremte moren så hun hoppet til månen.
Igjen vi er god nok, fordi vi prøver og lærer. Ja, det ser veldig pent ut på instagram, facebook og websiden min. Jeg lover at det er ikke alltid slik for meg heller, det tok tid men nå kan jeg nyte turene for jeg har all verdens tid! Kvalitetstid med mine😊
Håper dette kan hjelpe noe å få tankene deres på ett spor som fungerer for dere! Har dere andre tips hadde det vært kjekt å diskutere og samarbeide. Vi kan lære mye av hverandre! Jeg er bare en friluftslivmamma på tur som ønsker å hjelpe folk og familier ut! Vet du hva, jeg og ungene drar på tur i sommer kun oss noen uker før far blir med og skal sove i naturen i to uker på biltur. DET kan bli interessant, håper du følger for da kan det skje mye morsomt du.
